Ettersom sykdommen utvikler seg og symptomene svinger i økende grad, blir medisineringen mer krevende. Personer kan oppleve svingninger mellom underdosering, effekt og overdosering. I korte eller lengre perioder kan det være utfordrende å klare selv enkel hverdagslige aktiviteter som handling, matlaging, spising og toalettbesøk. For å kartlegge funksjon, fall i funksjon eller svikt i antiparkinson medisiner er det viktig å bruke gode kartleggingsverktøy. Kartleggingen vil bidra til en forståelse av hvilke tiltak som bør iverksettes.

Bevegelsesprotokoll

Bevegelsesprotokoll er et verktøy som kan identifisere svikt i antiparkinson medisinering og manglende symptomkontroll.

Personen vil ikke alltid kunne si hva som utløste funksjonssvikten, eller når den inntraff. Det kan også være vanskelig å skille mellom under- og overdosering. Observasjon fra helsepersonell vil være til stor nytte. Ettersom funksjonen kan variere fra time til time og ikke er lik fra én dag til den neste, blir det gjerne ført bevegelsesprotokoll to–tre dager i strekk.

Det er viktig at helsepersonell først gjør seg kjent med seg personen og hvilke symptomer som er vanlige for ham/henne ved over- og underdosering.

Når det føres bevegelsesprotokoll, er det svært viktig å markere når og hvilken type parkinsonmedisin personen har fått.

Mann Assessment of Swallowing Ability (MASA) Skåringsark

MASA er utviklet for å gi spesifikk informasjon om en persons svelgefunksjon via administrators tolkning av responser. Derfor bør testen utføres av kvalifiserte fagfolk (f.eks. logopeder, dysfagi-kyndige sykepleiere, ergoterapeuter med spesialisering innen dysfagi). Gjennomføring av MASA begynner alltid med punkt 1. Hvis pasienten ikke kan utføre dette første punktet, skal testing avsluttes og undersøkelsen gjentas på et senere tidspunkt. Det anbefales at ferdighetene under hvert testområde utføres i kronologisk rekkefølge.Alle skårene fra de forskjellige testområdene legges sammen, og utgjør en totalskåre (max 200).

MASA-scoringsark

MASA norsk versjon

Hoen & Yahr

Dette er en skala fra 1-5 for å klassifisere personer med Parkinsons sykdom i ulike funksjonstadier. Stadiene strekker seg fra 1, ensidig påvirkning, til 5, rullestolavhengig eller sengeliggende dersom ingen hjelper. Skalaen anvendes ofte i studier og i beskrivelse av tiltak ved ulike stadier av sykdommen.

Schwab & England – funksjonsnivå

Dette er ikke en skala utviklet spesielt for parkinson. Her måles funksjonsnivå i prosent. Skalaen går fra selvstendighet (uten hjelpebehov) 100 %, til vegetabil tilstand 0 %. Ved to målinger kan fall i prosent kartlegges.

MDS-UPDRS

Kortversjon av den parkinsonspesifikke MDS, som er den mest anvendte skalaen brukt i klinisk virksomhet for å kartlegge symptomer ved parkinson. Grad av symptomer måles med en skala 0-4. O er fravær av symptomer, mens 4 er svært uttale symptomer. Den samlede scorer sier noe om grad av tilstedeværelse av parkinson.

Kartlegging av tjenestebehov

Dette skjema er parkinsonspesifikt. Skjema består av enkle påstander der det settes kryss ved de som er aktuelle. Det kartlegges enkelt personens behov av tjenester fra et tverrfaglig team, slik at rett fagpersonen kan iverksette tiltak.

PDQ39

Parkisonspesifikt skjema for å måle “quality of life” med parkinson. Pasienten svarer selv på 39 enkle spørsmål som kartlegger livssituasjonen de siste 30 dagene.

NMS

Parkinsonspesefikt skjema for å kartlegge tilstedeværelsen av ikke-motoriske symptomer. Personen krysser ja for symptomer som har oppstått den siste måneden, og nei for de andre.

MADRS

MADRS er et 10-punkts klinisk intervju for fagpersonell. En kan også bruke opplysninger fra pårørende og pleiepersonell ved skåringen. MADRS brukes for å måle dybden av en depressiv tilstand og som hjelpemiddel for å følge opp en behandling. I utgangspunktet er dette ikke en diagnostisk skala. MADRS kan brukes ved lette demenstilstander, men ved moderat til alvorlig demens kan resultatet ofte bli upålitelig – dersom man baserer skåringen kun på intervju med pasient.

MADRS er delt inn i 10 punkter. For hvert punkt er det angitt i teksten hva man skal spørre om. Det gis en skår mellom 0-6. Skåringen 1,3 eller 5 velges hvis man er i tvil om svaret passer best til punktet over eller under. Vektlegg tilstanden de siden tre dagene. Ved døgnvariasjon, vektlegg den tid på døgnet hvor pasienten er mest deprimert. Still spørsmålene i den rekke følge de forekommer. Sett kun et kryss for hvert symptom. Punkt 1 skal fylles ut når intervjuet er over på grunnlag av observasjon. De øvrige punktene skal fylles ut ved å intervjue pasienten. Man skal vektlegge pasientens svar uten å tolke dem. En skåre 5 eller 6 på spørsmål 8 og 9 peker i retning av melankoli. Ta kontakt med psykisk helsevern og vær oppmerksom på mulig suicidalfare.

QUIP

Antiparkinson medisiner kan gi impulskontrollforstyrrelser som en bivirkning. Det kan gi seg til utslag som overspising, tvangsmessige repetitive handlinger, hyperseksualitet eller endret seksualitet. QUIP-skjema er et enkelt kartleggingsverktøy for å avdekke utvikling av impulskontrollforstyrrelser.

Se QUIP-skjema