Flere studier viser at rundt 20 % av alle personer med Parkinsons sykdom har risiko for å utvikle underernæring. Risikoen øker i senere stadier av sykdommen.

Ufrivillig vekttap brukes som indikasjon på risiko for underernæring. Nærmere 50 % med parkinson opplever ufrivillig vekttap i sykdomsforløpet, men det er store individuelle forskjeller. Det er mange mulige årsaker til vekttap ved parkinson f.eks. symptomer som bidrar til redusert matinntak, økt energiforbruk og endret energiomsetning. Det er viktig å være oppmerksom på dette og kartlegge symptomer som kan føre til underernæring hele sykdomsforløpet for å kunne foreslå tiltak. Ifølge Europeiske retningslinjer for ernæringsbehandling ved parkinson bør helsepersonell også kartlegge risiko for underernæring regelmessig. Det viktig å bruke validert verktøy både for symptomkartlegging og kartlegging av risiko for underernæring (se kapittel Kartleggingsverktøy).

I avsnittet Utfordringer med mage- og tramkanalen, er de vanligste symptomer som gir risiko for underernæring beskrevet (endret lukt og smak, svelgevansker, munntørrhet, sikling, forsinket tømming av magesekk, forstoppelse og diare).

En annen mulig årsak til vekttap er økt energiforbruk på grunn av muskelstivhet, skjelvinger og ufrivillige bevegelser. I studier er det målt høyere energiomsetning i hvile hos personer med parkinson enn hos friske kontrollpersoner. Dette gjelder både de som er ubehandlet og de som er dopaminbehandlet. Dersom energiinntaket ikke øker i tråd med energiforbruket vil det føre til vekttap.

Fysisk aktivitet kan ha en positiv virkning på appetitt, fordøyelse og de andre symptomene som kan bidra til å øke risikoen for underernæring.

Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ifølge Helsedirektoratets retningslinjer ha en individuell ernæringsplan med forebyggende tiltak. Nevrologen kan henvise til klinisk ernæringsfysiolog i spesialisthelsetjenesten for individuell oppfølging av ernæringsutfordringer og tiltak for å bedre ernæringsstatus.